Utstilling

Hei! Nå har jeg vært å tittet, sett og observert på 2STB og 2STA sin utstilling over ulike tema innenfor rennesanse, barokk og opplysningstid. Og i dette innlegget skal jeg være 100% ærlig.

For dette var ikke veldig overbevisende. Det som slår meg er en totalmangel på kreative evner. Ingen gjør et forsøk en gang på å skille seg litt ut fra mengden. Skuffende etter som studieklassene burde være flinke til å tenke banebrytende. Både på 2STA og 2STB er det eneste vi ser plakater med skrift på. Men til syvende og sist er det opp til dem.

Det jeg lært var litt om reiser i litteraturen. Om skrivemåter og sjangerskriving i de tre tidsepokene. Så læringsutbyttet er tilstede, men det kunne vært mye mer.

Det de skal ha honør for er at håndskriften på plakatene var fin!

Reisefilmer

For å være helt ærlig med mine trofaste lesere: Jeg leser svært lite bøker, for ikke å si: Jeg leser aldri bøker! Hvert fall ikke når det kommer til reisebøker. Dette interesserer meg svært lite, men jeg skal gi det et ærlig forsøk i dette ferske innlegget!

Men jeg har sett filmer som handler om reising. Liker godt filmen som heter "To på rømmen".

En slags fornying av den legendariske "Rapunsel" filmen. Det som er nytt er at skaperne av denne filmen har bygd ut konseptet, og laget sin egen story. Ganske interessent.

Målet med den reisa til disse to folka er at de skal komme seg ut i det fri. Rapunsel sitter inne i et høyt slott, som hun ikke kommer seg ut av. Da det kommer en prins slenger hun ned håret, og prinsen redder henne ut. Nokså humoristisk også. 

Jeg vet ikke helt om Rapunsel dro så ekstremt mye lærdom ut av denne reisa. Hun hadde vel et ganske ensidig mål om å komme seg ut i det fri. Dett greide hun da derimot!

Sammenligning mellom To på rømmen og opplysningstid:

I opplysningstida reiste de ofte til sjøs. Fordi på den tida var det måten å komme seg fram på. I Robinson Crusoe handler hovedpersonen på en øde øy, en ganske dramatisk tekst som setter mennesket i sentrum, typisk opplysningstid!

Så har vi en annen tekst som heter Erasmus Montanus. Han reiser ut for å bli en lærd mann. 

Det man kan si da er at spekteret er større i dag. Variasjonen blant filmene og tekstene er større, og det blir mer og mer viktig å være nyskapende og tenke på sin egen måte. To på rømmen kunne ikke vært skrevet i opplysningstida, det kan jeg si med sikkerhet. Men filmene engasjerer på hver sin måte!   

Hva er humor for meg

1) Humor for meg er noe jeg synes er gøy. Det jeg synes er gøy, ler jeg som regel av. Og når jeg ler synes jeg noe er gøy. Derfor kan jeg også si at det jeg ler av er humor. Heldigvis er det mye forskjellig som får meg til å le. Jeg personlig er glad i barnslig humor, det er nok fordi jeg hører mye på Radioresepsjonen på P13.
Sammenlignet med oldtidens humor, finnes det nok ikke mange likhetstrekk. For i rennesanse og i opplysningstid handlet humoren mer om å være smartere enn andre. Det kan sikkert være gøy det å, men det er desverre ikke helt min greie.

2) Renesansetrekkene i Much Ado About Nothing er det at det alltid er veldig saklig, og at mennesket står i sentrum. Typisk Shakespare, og typisk rennesanse. I Erasmus Montanus er det veldig høytidlig stemning. Erasmus tror han er mye bedre enn alle andre. Her også er det veldig saklig, noe som er typisk opplysningstid.
Når det gjelder om noe av dette fortsatt gjelder i dag så stemmer nok det. Det er fortsatt folk i dag som prøver å være bedre enn andre. Det er fortsatt folk som er saklige og den slags.

Takk for meg!