Rollene mine: Jeg spilte den barske politimannen Harry Hole, som også er hovedpersonen i boka. Jeg syns det gikk ganske fint. I selve oppbygningen av dramatiseringen var jeg både en god lytter og jeg formidlet mine meninger selv. Så jeg tror jeg behersker det å ta styringen, i tillegg til å høre på andre mennesker.
Jeg føler dramatiseringen gikk nokså bra. En småflau scene på slutten, men det må vi erfarne skuespillere beherske. Jeg føler også at vi greide å snakke tydelig, i tillegg til å ikke bli for avhengige av manus.
Viss noe skulle vært bedre måtte det ha vært selve settingen. At miljøet rundt oss hadde vært mer likt en kantine i et politihus. Alt i alt en artig og ny måte å lære på!
Måten å arbeide på: Eksepsjonelt bra! Føler jeg fikk med meg svært mye, jeg begynte å tenke på en helt annen måte. Viss jeg skulle ha pirket litt på noe måtte det ha vært at rollene i blant ikke er så tydlige, når det blir så mange bytter innad i et kapittel. En andre ting er at siden de fleste av oss har lite erfaring som skuespillere, faller en del detaljer bort, som muligens skulle vært med. Konklusjonen blir likevel at det var gøy å lære på en ny måte!
Oppsummering: Et kapittel hvor mye av handlingen foregår rundt et bord. Svært mye diskusjoner. Harry og Kathrine har akkurat kommet hjem fra Bergen, der de fant Gert Rafto død i et kjøleskap. Siden det var et rollespill ble det en hel del rare og artige situasjoner rundt disse diskusjonsbordene. Personlig syns jeg at scenen der Harry finner Kathrine i kantinen var best. Jeg følte at skuespillerne formidlet ord og følelser mesterlig. I den scenen er Kathrine tydelig deprimert av det som skjedde ute på øya. Noe annet som skjer er at Harry besøker moren til Wetlesen.
I slutten av kapittelet for vi se at Harry er på tur hjem. Der venter det et åttetall på veggen. Han er urolig hele natta. Han tenker kun på dette åttetallet med hodet til Sylvia Ottesen oppå.
Kulturmøter og kulturkonflikter: Det er vel et par kulturkonflikter her. Bare på politihuset oppstår det noen konflikter på grunn av at folk har forskjellig kultur. To kulturer møtes, men passer ikke alltid så godt overens. Så er det vel en episode med Harry på et horehus som også kræsjer litt.
Konklusjon: En artig norskøkt der vi lærer å tolke på en annen måte enn vanligvis. Det å få utføre handlingen selv var lærerikt. Håper vi kan ha flere sånne økter.
