Knudsen og Ludvigsen(og Aasen)

Siden det er en stund siden sist passer det perfekt og nå ta for seg språkdebatten. Og da er det jo ingenting som er bedre enn å gå helt tilbake til røttene. Ivar Aasen mot Knud Knudsen. En alle tiders prestisjeduell. Mellom de to språkgigantene som stod for hvert sitt! Hvem er vinner, hvem er taper? Det skal vi se mer på her og nå!

Aasen: En rolig og lugn fyr med en stor hjerne og et fantastisk syn for språket. Denne gutten satte seg ikke bare ned og fant opp en hel del med tilfeldige ord, han reiste land og strand rundt. I alle kriker og kroker av landet vårt. Dialekt ord fra alle landets bygder, ble omgjort til Aasens mesterverk. Nynorsk ordbok. Etter min mening er Aasen et geni i verdensklasse. I tillegg til å ha en rimelig god utholdenhet som la ned så mange meter. For å oppsummere Aasen sitt verk er han en smart fyr og en O2 snapper av rang!

Knudsen: En av bajasene i kultureliten. Fremmet sterkt sitt syn, noe som til slutt ble en realitet. For bokmålets far het Knud Knudsen han var den fremste da det gjaldt å videreutvikle det danske skriftspråket. En ok prestasjon, men ikke noe i nærheten av det arbeidet Aasen la ned. For der Aasen arbeidet for ordene, arbeidet ordene for Knudsen. Men honør for arbeidet med å lage dagens bokmål.

Utstilling

Hei! Nå har jeg vært å tittet, sett og observert på 2STB og 2STA sin utstilling over ulike tema innenfor rennesanse, barokk og opplysningstid. Og i dette innlegget skal jeg være 100% ærlig.

For dette var ikke veldig overbevisende. Det som slår meg er en totalmangel på kreative evner. Ingen gjør et forsøk en gang på å skille seg litt ut fra mengden. Skuffende etter som studieklassene burde være flinke til å tenke banebrytende. Både på 2STA og 2STB er det eneste vi ser plakater med skrift på. Men til syvende og sist er det opp til dem.

Det jeg lært var litt om reiser i litteraturen. Om skrivemåter og sjangerskriving i de tre tidsepokene. Så læringsutbyttet er tilstede, men det kunne vært mye mer.

Det de skal ha honør for er at håndskriften på plakatene var fin!

Reisefilmer

For å være helt ærlig med mine trofaste lesere: Jeg leser svært lite bøker, for ikke å si: Jeg leser aldri bøker! Hvert fall ikke når det kommer til reisebøker. Dette interesserer meg svært lite, men jeg skal gi det et ærlig forsøk i dette ferske innlegget!

Men jeg har sett filmer som handler om reising. Liker godt filmen som heter "To på rømmen".

En slags fornying av den legendariske "Rapunsel" filmen. Det som er nytt er at skaperne av denne filmen har bygd ut konseptet, og laget sin egen story. Ganske interessent.

Målet med den reisa til disse to folka er at de skal komme seg ut i det fri. Rapunsel sitter inne i et høyt slott, som hun ikke kommer seg ut av. Da det kommer en prins slenger hun ned håret, og prinsen redder henne ut. Nokså humoristisk også. 

Jeg vet ikke helt om Rapunsel dro så ekstremt mye lærdom ut av denne reisa. Hun hadde vel et ganske ensidig mål om å komme seg ut i det fri. Dett greide hun da derimot!

Sammenligning mellom To på rømmen og opplysningstid:

I opplysningstida reiste de ofte til sjøs. Fordi på den tida var det måten å komme seg fram på. I Robinson Crusoe handler hovedpersonen på en øde øy, en ganske dramatisk tekst som setter mennesket i sentrum, typisk opplysningstid!

Så har vi en annen tekst som heter Erasmus Montanus. Han reiser ut for å bli en lærd mann. 

Det man kan si da er at spekteret er større i dag. Variasjonen blant filmene og tekstene er større, og det blir mer og mer viktig å være nyskapende og tenke på sin egen måte. To på rømmen kunne ikke vært skrevet i opplysningstida, det kan jeg si med sikkerhet. Men filmene engasjerer på hver sin måte!   

Hva er humor for meg

1) Humor for meg er noe jeg synes er gøy. Det jeg synes er gøy, ler jeg som regel av. Og når jeg ler synes jeg noe er gøy. Derfor kan jeg også si at det jeg ler av er humor. Heldigvis er det mye forskjellig som får meg til å le. Jeg personlig er glad i barnslig humor, det er nok fordi jeg hører mye på Radioresepsjonen på P13.
Sammenlignet med oldtidens humor, finnes det nok ikke mange likhetstrekk. For i rennesanse og i opplysningstid handlet humoren mer om å være smartere enn andre. Det kan sikkert være gøy det å, men det er desverre ikke helt min greie.

2) Renesansetrekkene i Much Ado About Nothing er det at det alltid er veldig saklig, og at mennesket står i sentrum. Typisk Shakespare, og typisk rennesanse. I Erasmus Montanus er det veldig høytidlig stemning. Erasmus tror han er mye bedre enn alle andre. Her også er det veldig saklig, noe som er typisk opplysningstid.
Når det gjelder om noe av dette fortsatt gjelder i dag så stemmer nok det. Det er fortsatt folk i dag som prøver å være bedre enn andre. Det er fortsatt folk som er saklige og den slags.

Takk for meg!

Essaysjangeren

Sjangeren essay, noe jeg alltid har hatt lyst til å mestre. En sjanger der man er tenkende, filosofisk, men samtidig humoristisk og ironisk.
"Essayskriving handler om å trenge gjennom hindringene både i og utenfor seg selv. Målet er ikke å stadfeste det en allerede vet, men å vinne ny erkjenning". Det sa essayisten Solveig Aareskjold. Og det er absolutt ikke dumt sagt. Nok en gang et bevis på det tenkende.

Jeg personlig har lyst til å skrive et skikkelig bra essay, der jeg skal være skikkelig filosoferende, og bruke mine humoristiske og kreative evner.

Jeg gleder meg ekstremt!

Tristan og Isolde

1. Fordi seriøsitetsgraden på filmen hadde sunket maks viss de skulle blanda inn en trylledrikk i plottet. Dette er en historisk dramafilm, og ikke en Disney fantasythriller!

2. Hun virker tøff og modig i starten, men utover i filmen syns jeg hun blir bare mer, og mer usikker. Ikke så rart siden hun er i en svært vanskelig situasjon. Det er tydelig at hun ønsker å være med Tristan.

3. Fordi på den tiden var det denne tøffe levestilen, som passer perfekt for denne typen historier. Omgivelsene og kostymene som de brukte på den tiden er topp filmmatriale.

4. Miljøet er et typisk middelaldermiljø, der alt er veldig mørkt og dystert. Moralen i filmen er jo kjærlighet og at man må stå sammen i tykt og tynt, selv om situasjonen er vanskelig. Kulturen er svært tøff. En hardbarka slosskultur som også er typisk for denne perioden.

5. Fordi at når de møtes hører de til to ulike kongedømmer. Når Isolde først kommer seg til samme konge blir hun jo gift med nettopp kongen Mark, og ikke Tristan.

6. Svært mange ulike vinklinger her. Det er to mennesker som ønsker å være sammen, men Isolde blir gifta bort til Mark. Selv om hun er sammen med Mark fortsetter hun å gå ut med Tristan. Og de gjør litt av hvert. Da er jo hun i utgangspunktet utro. Svært vanskelig problemstilling. En ting er sikkert, og det er at det er Tristan som Isolde ønsker seg og omvendt!

Kap. 30 ellerno...

Dette er på mange måter Mathias sitt kapittel. Her fårvi vite om Mathias sin måte å drepe moren på og studiene hans. Vi får i tillegg vite at det er han som er snømannen, og at han har studert sammen med Idar Wetlesen. Dette kapittelet er det som åpner boka fullstendig opp. Og nå blir det spennende å se hvordan Harry løser saken